Medlemsmøte 17.01.19

Til stede: styret + 13 medlemmer

Basaren er i uke 28, 10., 12. og 13. juli. Tone Bjørnli har sagt seg villig til å være ansvarlig i år også.

Utleie og vask av vellet
Monica og Pål Iversen vil bytte på å vaske på vellet. Timelønnen skal være kr. 250,-.

Monica vil at vi skal ha en prøveordning hvor A-medlemmer (som i utgangspunktet får låne vellet gratis) kan vaske selv. Dersom man har sagt at man skal vaske selv, og enten unnlatt å gjøre det, eller gjort en dårlig jobb, faktureres man for kr. 350,- pr time Monica eller Pål må bruke på å vaske. Prisen for vask settes for øvrig opp fra kr. 700,- til kr. 1000,-.

Monica skal lage et utkast til kontrakt for lån/leie av vellet, og oversende den til styret for godkjenning. Kontrakten for lån/leie av vellet skal legges ut på den nye nettsida vår. Andreas setter det opp slik at kontrakten kan sendes direkte til Monica når den er «underskrevet».

Styrets forslag til vedtektsendring ved valg Styrets forslag, som var sendt medlemmene i forkant, lød:

Styremedlemmene velges for to år av gangen. Ikke fler enn halvparten av styremedlemmene kan skiftes ut ved vært valg.

Etter forslag fra Bjørn Arve Iversen ble kan skiftet ut med bør. Forslaget tas opp til votering på årsmøtet.

Trimgruppenes treningsopplegg
Vi har fått spørsmål om vellet kan dekke utgiftene til dette, ca. kr. 150,- pr. måned. Styret har diskutert saken, og sagt nei. Hvis vi sier ja til å betale dette, blir det vanskelig å si nei til andre henvendelser av samme type.

Styrets henvendelse til grunneierlaget angående tomter
Marite leste opp brevet styret har sendt grunneierlaget hvor vi oppfordret grunneiere som har tomter/tomteområder de ønsker å selge/bebygge sende innspill om dette til kommunen i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen.

Hærverk på veibelysningen
Britt Paulsen kunne fortelle at de som har drevet og reparert veibelysningen sier pærene er knust. De har altså vært utsatt for hærverk. Dette må det bli en slutt på.

Venteboden i Tenvik

Veierland vels innspill til kommuneplanen
Det er satt ned en gruppe bestående av Jogeir Stokland, Øyvind Løken og Bjørn Arve Iversen. Gruppa ved Jogeir og Bjørn Arve, la fram et utkast til innspill (Se vedlegg).

Det var allmenn enighet om at gruppa har gjort en svært god jobb så langt. Følgende momenter kom opp:

• Deponi for hageavfall

• Overnattingsmuligheter i forbindelse med padleleden

• Bedre strømforsyning, både til øya og Tenvik (på parkeringsplassen i Tenvik vil det ikke være kapasitet til å lade fler enn 10 elbiler.

• Veibelysning – flere ønsket seg mer belysning, da gjerne lys som er plassert nær bakken, slik at nattehimmelen ikke «forstyrres».

Det ble understreket at vi måtte prioritere de viktigste punktene. Kristina Mørk Jacobsen meldte seg som korrekturleser m.m.

Framdriftsplanen er at innspillet oversendes kommunen i slutten av februar. Det er gunstig å få innspillet levert så tidlig som mulig, da er det større sjanse for at kommunen tar det i betraktning. Innspill til innspillet bør være Jogeir, Øyvind eller Bjørn Arve i hende innen 17. februar. Styret vil samarbeide med gruppa om det som til syvende og sist sendes inn.

Tone Bjørnli sjekker når det er budsjettseminar i kommunen. Det er viktig at poster i innspillet som har en konkret kostnad sendes inn i forkant av denne. Aktuelle poster er Ventebod på Tenvik, toalett på Vestgården og midler til veivedlikehold.

Kloakken
Vi er blitt bedt om å se på mulighetene for å få kommunen til å overta de mange ulike kloakkløsningene på øya. Gro har sett på saken. Det virker ikke som om det nødvendigvis er slik at kommuen kan pålegges å overta disse. Blant annet ser det ut til at det er egne regler for områder med spredt bebyggelse. Det ble en diskusjon blant medlemmene om man betaler for kloakken når man har privat renseanlegg, eller ikke. Det kom opp forslag om å leie inn en konsulent som kan vurdere kloakksituasjonen på øya. Uansett vil styret i første omgang gjøre en henvendelse til fylkesmannen.

Dans
Carl Stousland kunne fortelle at det vil bli arranger dans på låven deres i nær fremtid. Her er det bare å legge seg i hardtrening!

Private veilag
Kristina tok til orde for at de som bor langs de private veiene på øya bør organsieres seg i veilag.

Veierland vel har fått ny nettside: adressen er fortsatt veierland.org. Sjekk den ut! Ansvarlig er Andreas Harvik. Si fra om eventuelle feil og mangler, og ta kontakt angående ting dere vil ha lagt ut på sida.

Velhuset
Carl mente velhuset og omgivelsene kunne gjøres triveligere. Som et første tiltak bør den døde julegranen fjernes. Kristina påtok seg den oppgaven.

Medlemsmøte 17.09.18

Referent:
Marite Juul

Til stede:
Ordfører Roar Jonstang H, Gunstein Sundene H, Maria Elisabeth Studsrød H, Pål Ese H, Mette Kathrine Ese H, Tom Mello H, Linda Lorentzen H, Martin Handeland Krf, kommunaldirektør Margrethe Løgavlen, Randi Fjellberg MDG, Jon Sannes Andersen AP, Tone Skalpe Bjørnli V, rådmann Toril Eeg, Tone Kalheim Felleslista, Richard Fossum SP, Per Espen Fjeld V, Øyvind Rygh V, Anne Berit Schmidt Hanssen H, Bjørg Audhild Ranheim H, styret og ca. 30 medlemmer.

Referat
Velleder Gro Nystuen ønsket velkommen og understreket hvor glad vi var for det gode oppmøtet, både fra politisk hold, administrasjonen og ikke minst medlemmene i Veierland vel. Alle partier invitert, og samtlige sendte en eller flere representanter, med unntak av Frp. Carl Stousland presenterte tre forslag til (oppvarmet) ventebod på Tenvik, og forklarte hvorfor vi mener en slik bod er nødvendig. Pr. i dag har vi et 90 cm innhuk i 3, 5 meters lengde med åpning mot den vanligste vindretningen. En ordentlig ventebod vil ikke bare gi bedre ly, men sette en stopper for tomgangskjøringen som vi har en del av på brygga i vinterhalvåret. Det er mye trafikk i på Tenvik brygge, og det kan lett oppstå farlige situasjoner, ikke minst for barna. Han understreket også at området hverken har redningsbøye eller trapp opp fra sjøen. (NB! Dette tok administrasjonen tak i øyeblikkelig, og bøye og trapp er bestilt og skal settes opp i uke 39).

De tre forslagene er som følger:
A) Ventebod i to deler bygget over «innhuket» i nåværende brygge (ved krana) En glassdel på ca. 10 m2 mot sjøen og en bakenforliggende i tre til blant annet varer som skal transporteres med ferga til øya, samt utstyr som fergeførerne lagrer i servicebygningen nå. En slik løsning vil forskjønne et litt rotete område, og «speiderkiosken» kan flytte tilbake til kiosklokalet i servicebygningen.
B) Ventebod på friområdet med harpunen (nord for bryggene). Også her blir det lagerplass.
C) Forlenge det eksisterende servicebygget mot sør, ha ventebod innerst, og åpent takoverbygg ytterst, samt trapper ned mot stranda. Flatt tak og trapp opp gir en flott takterrasse.

Ingen av forslagene vil på noen måte ødelegge for utsikten til befolkningen i Tenvik.

Det var spørsmål fra politisk hold om kystledhytta var populær, og Ellen Karlowitz bekreftet at det var fullt belegg hele sommeren og også om helgene nå utover høsten. Statistikken for hytta viser at 85 av 90 mulige overnattingsdøgn var benyttet. Atelieret har også hatt godt besøk i sommer.

Gro tok opp spørsmålet om parkeringsavgiften i Tenvik. Ferga er livsnerven vår, og vi trenger all dagsturismen vi kan få. Det koster 129 kroner dagen å parkere på Tenvik. Det dyrt sammenlignet med parkeringsavgiften andre steder i kommunen. I tillegg skal det betales for fergeturen frem og tilbake.Hun oppfordret kommunen til å se på dette på nytt.

Marite redegjorde for tomtesituasjonen på øya. Vi har p.t. 49 ledige tomter, men ingen er lagt ut for salg. Vi har fått tomter i tre omganger, 51 i 2001, 3 i 2005 (?) og 19 i 2007. Det er bygget 22 hus, hvor 11 er blitt sommersteder. Grunnen til at det er har vært så lite fart i salget, skyldes antakelig blant annet at kommunen i første runde la ut tomteområder uten å ha vært i dialog med grunneierne om de reelt sett ønsket å selge tomter. Det var det mange som ikke gjorde, enkelte forlagte til og med å få sine tomter strøket av kartet. Vi mener det må gjøres noe med tomtene som ligger «brakk» da de hindrer at andre som ønsker å selge, får legge ut tomter.

Ordfører Jonstang viste til et vedtak fra 2011 hvor man vedtok at byggeområder godkjent i kommuneplanen i 2011 og framover, hvor det ikke er igangsatt reguleringsplanarbeid innen 8 år, kan «tas tilbake». Han syntes det var positivt at vi ønsket oss flere tomter. Jon Sanness Andersen påpekte at dette vedtaket ikke har tilbakevirkende kraft, og derfor ikke gjelder tomteområdene på Veierland som jo er lagt ut lenge før 2011. Se forøvrig utdrag fra epost fra Campbell under.

Kari Paulsen spurte om hvordan vi kan hindre at tomtene blir solgt og bebygget med hus som brukes som fritidsboliger. Jon Sanness Andersen svarte at det var umulig å hindre så lenge vi ikke har boplikt.

Randi Fjellberg fra MDG etterlyste busstilbud på søndag året rundt. Hun synes også det var rart at Vestfoldkortet fra vkt ikke gjaldt på ferga. Rådmann Toril Eeg fortalte at kommunen er med i et resielivsprosjekt sammen med Tønsberg, hvor man blant annet ser på dette med busstilbudet til Verdens ende og Tenvik. Administrasjonen i Færder vil også se på dette med parkeringsavgiftssatsen i Tenvik. Per Espen Fjell fra Venstre påpekte at infrastrukturen henger sammen med antall fastboende på øya.

Anine Stousland fortalte om vanskelighetene hun og familien hadde hatt da de skulle bosette seg på øya, ikke minst knyttet til parkering. Hun mente kommunen måtte unngå et regelverk som stikker kjepper i hjulene for folk som ønsker å slå seg ned her. Hun mener Veierland trengerdifferensierte bomuligheter/alternative boformer: Lettstelte leiligheter, mikrohus m.m. Det trengs tomter med plass for folk som ønsker å å drive (bi)næring på øya. Tone Kalheim sluttet seg til dette med ønsket om forskjellige typer boliger. Per Espen Fjell nevnte økolandsby som noe som kunne være passende på Veierland.

Gunstein Sundene fra Høyre spurte om det ikke var for få gjestebåtplasser på øya, og det kan vi bekrefte. De 5-7 gjesteplassene i Albykilen er i flittig bruk. Ordføreren understreket viktigheten av slike plasser. Bjørn Arve Iversen fortalte om motstanden man hadde møtt fra kommunen da man ønsket seg ti gjesteplasser på bryggeanlegget på Tangen. Politikerne ble lovet at vi skal komme med et innspill om gjestebåtplasser.

Kari Paulsen spurte om i hvilken grad man kan forvente samme hjemmetjenestetilbud på Veierland som i resten av kommunen. Toril Eeg svarte at hver sak vil bli individuelt behandlet, men at det neppe var aktuelt å tilby hjemmetjenester hvis det var behov for mange daglige besøk.

Flere påpekte at det var lite konflinkt mellom fastboende og hyttegjester på øya, og at det er spennende med alt som skjer på øya for tiden. Lasse Kristensen mente det var viktig å se på Håøya(som Forsvaret snart skal selge og kommunen kanskje kjøpe) i sammenheng med Veierland.

Hans Georg Ehrlinger etterlyste bedre tilrettelegging for funksjonshemmede, samt bedreveistandard og veilys. Kristina Mørk Jacobsen etterlyst en en ny kommunedelplan for Veierland. Fra såvel politisk hold som administrativt hold ble det understreket at vi måtte levere et godtinnspill til kommuneplanen.
Ordfører Jonstang understreket at Velforeningen var en viktig samarbeidspartner for kommunen.

Fra epost fra Mangus Campbell i Færder kommune.
«For fremtidige byggeområder for alle typer arealformål godkjent i kommuneplan i 2011 eller senere, hvor det ikke er igangsatt reguleringsplanarbeid innen 8 år fra dato byggeområdet første gang ble lagt inn i kommuneplanens arealdel, vil kommunestyret ved neste rullering av kommuneplanen vurdere å tilbakeføre byggeområdet til tidligere arealformål. Arealdisponering på Veierland og i byggeområder der utbyggingspotensialet i kommuneplanen er anslått til under 10 boenheter behandles særskilt.»

Den politiske intensjonen bak retningslinjen da denne (eller noe likelydende) ble tatt inn i Nøtterøy kommunes planverk i 2011 var å synliggjøre overfor grunneiere at den juridiske rettigheten til å bygge ut et område som er godkjent i kommuneplanen ikke er evigvarende. I forbindelse med utarbeidelse av ny kommuneplan kan kommunen endre arealformål slik det er beskrevet i retningslinjen. Dette har imidlertid i liten grad vært skjedd at byggeområder har blitt tilbakeført til LNF-områder, verken i Nøtterøy eller andre kommuner som jeg kjenner til.

Retningslinjen er dermed et politisk signal til grunneiere og utbyggere om at et område godkjent til utbyggingsformål i kommuneplanen kan bli «tatt tilbake». For kommunen som samfunnsutvikler er det viktig at arealer lagt ut til boligformål faktisk blir utbygd da ønsket befolkningsvekst er en hovedbegrunnelse for å legge til rette for boligbygging. I retningslinjens siste setning er det pekt på Veierland og byggeområder med færre enn 10 boenheter. Slik jeg husker den politiske debatten var dette for å understreke at signalet i retningslinjen først og fremst var ment om byggeområder av en viss størrelse. Dette er dog ikke formelt til hinder for at kommunen kan omdisponere også slike byggeområder til LNF ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel.