Velforeningen
Veierland Vel har til formål å samle alle fastboende og hytteeiere på Veierland til i fellesskap å fremme og verne allmenne interesser for kretsen. Foreningen er partipolitisk uavhengig.
Veierland Vel har siden stiftelsen vært den samlende kraften for fastboende og hytteeiere på øya, og har gjennom snart åtti år stått bak både konkrete infrastrukturløft og de sosiale møteplassene som binder øysamfunnet sammen
Veierland vel ble stiftet i 1. mai, 1946, og hadde ved oppstarten 41 medlemmer. Det ble straks satt i gang arbeid for å få skaffe et passende lokale. I 1949 ble tomten der velhuset står, kjøpt av Edmund Hansen. Prisen for de 8 målene var kr. 4000,- . I 1950 ble byggekomiteen nedsatt, og i 1954 startet byggingen. Kapitalen på kr. 10 700,- ble plusset på med et lån på kr. 20 000,- , og 14. mai 1955 var velhuset klart til innvielsesfest.
Siden har huset vært arena for vår og høstfester, juletretenninger, juletrefester, basarer, utallige møterog andre arrangementer.
1946 – Stiftelsen Veierland Vel ble stiftet 1. mai 1946, med 41 medlemmer ved oppstart. Allerede fra starten ble det satt i gang arbeid for å skaffe et fast samlingslokale for øysamfunnet.
1949 – Tomtekjøp til velhuset Tomten der velhuset i dag ligger ble kjøpt av Edmund Hansen. De 8 målene kostet kr. 4 000.
1950 – Byggekomité nedsatt Arbeidet med å planlegge selve huset kom i gang for alvor.
1954–1955 – Velhuset bygges og innvies Byggingen startet i 1954. Med en kapital på kr. 10 700 og et lån på kr. 20 000 sto velhuset klart, og 14. mai 1955 ble det feiret med innvielsesfest. Velhuset har siden vært øyas faste arena for vår- og høstfester, juletretenninger, basarer og utallige møter.
1984 – Rispestua reddes og gjenreises som museum Den gamle Rispestua, et av øyas eldste hus (antagelig tidlig 1800-tall), ble gitt til Veierland Velforening av Helen Verde og hennes familie da de bygde nytt sommersted. Under ledelse av arkitekt Øivind Løken ble huset revet, flyttet og gjenoppbygget på skoletomten på Krika, med innsats fra offentlige myndigheter, håndverkere, antikvarisk ekspertise og dugnadsgrupper. Huset fungerer i dag som Veierlands grendemuseum.
1998 – Boplikt innføres, og "Veierlandsminner" utgis Veierland fikk boplikt i 1998. Samme år kom den første Veierlandsboka, «Veierlandsminner», ut.
2006 – Folkeavstemning om boplikten Etter politisk vedtak om å avholde folkeavstemning, stemte nesten to tredjedeler av veierlendingene (61 mot 38) for å beholde boplikten.
2009 – Veierland kirke pusses opp Etter initiativ fra hytteeier Jørn Andersen ble kirken, som da fremsto sliten og forfallen, pusset opp og malt – finansiert av ham selv, andre hytteeiere, fastboende og Veierland Hytteeierforening i fellesskap.
2010–2012 – Boplikten bortfaller Foreningen Bolyst tok i 2010 opp at forvaltningen av boplikten (0-konsesjonen) ikke var forenlig med lovverket. Saken endte med at kommunestyret 19. juni 2012 vedtok å fjerne boplikten – mot de fastboendes ønske.
2013 – Veierland skole legges ned Det var skole på Veierland i 150 år – fra det første skolebygget sto ferdig i 1863 til skolen ble lagt ned i 2013. Bygningen ble for øvrig flyttet til dagens plassering i 1918.
2018 – Andre bok om øyas historie «Hus og folk på Veierland», som dokumenterer alle fastboendehus på øya, kom ut i 2. utgave.
2020 – Sammenslåing med Veierland Hytteeierforening Veierland Hytteeierforening vedtok på sitt årsmøte i juli 2020 å gå inn for sammenslåing med vellet. Vedtaket ble stadfestet på et felles årsmøte 15. august 2020 – omtalt som et historisk møte, det første etter sammenslåingen. Hytteeierforeningens økonomiske midler ble overført til Veierland Vel, og ansvaret for badeflåten ved Vervodden (finansiert av hytteeierforeningen) gikk over til det samlede vellet.
2020 og videre – Løpende infrastruktursaker I årene rundt sammenslåingen har vellet blant annet jobbet med fiberutbygging (ulik dekning for eiendommer «sentralt» og i «periferien» av øya, i dialog med Telenor) og en ventebod på Tenvik.
Frem mot i dag – Videre infrastrukturarbeid Vellet følger fortsatt opp saker som berører øyas grunnleggende infrastruktur og driftsforhold, blant annet fergesambandet (M/F Jutøya, verkstedsopphold og reserveløsning) og avfallshåndteringen ved Vesar, samt vedlikehold av veier og felleskontainere.
Utleie av Velhuset
Velhuset er samlingsplassen på øya og er tilgjengelig for utleie hele året, enten du er medlem eller ikke. Vi ønsker at lokalet skal bli flittig brukt, til glede for dere som har en eller annen tilknytning til Veierland. Dåp, konfirmasjon, bryllup eller fødselsdag kan feires i trivelige lokaler i naturskjønne omgivelser.
Vilkår for leie:
Medlemmer betaler kr 2000.- og ikke-medlemmer kr 4000.- første døgn. Påfølgende døgn betales med kr 1000.-. Vask kr 1000.- kommer i tillegg.
Leie er gratis ved ikke-kommersielle arrangementer til glede for medlemmene
Som hovedregel settes leien til 10% av inntektene ved kommersielle arrangementer.
Griller leies ut for kr 100 pr stykk.
Kari Kaasa ( mobil 909 61 619 ) vil være behjelpelig ved spørsmål om ytterligere betingelser for utleie.
KJØP BOKPAKKE OG FÅ INNBLIKK I LOKALHISTORIE OG BEBYGGELSE PÅ ØYA
Veierland vel har denne våren og sommeren et godt tilbud på øyas lokalhistorie. Annenutgaven av «Hus og folk på Veierland», som kom ut i 2018, selges nå sammen med den første Veierlandsboka, «Veierlandsminner» som kom ut i 1998. Prisen for de to bøkene er kr 300, det samme som «Hus og folk» koster i utgangspunktet.
Vellet ønsker at så mange som mulig skal få muligheten til å bli kjent med den spennende historien til øysamfunnet, fra den arkeologiske historien, til tidlig bosetting, skutebygging og hvalfangsthistorie, for å nevne noe. Og ikke minst omtalen av alle fastboendehus på Veierland.
Du kan bestille bøkene hos Svein Aurmark på Båskløkka, kikk forbi eller nå ham på epost sveiaur@online.no.
Bøkene koster kr 300 til sammen. Porto kommer i tillegg ved forsendelse.
RISPESTUA
Rispestua, som i dag er grendemuseum for Veierland, sto opprinnelig i Båsløkka 52. Det er et av Veierlands eldste hus, antagelig oppført tidlig på 1800-tallet. Huset er innredet med to rom, stue med vedovn og kjøkken med peis. Rispestua tilhørte Tangen nordre, Båsløkka 54 og ble brukt som bolig for folk som arbeidet på gården eller den ble leiet ut, ofte kalt leiestuen.
Kristen Thorsen på Tangen nordre hadde i 1826 gitt en festekontrakt på stedet til Ole Marcussen fra Vestgården. Han bodde her sammen med sin kone Karen Christensdatter fra Bogen og deres fem barn. Den eldste sønnen, Marcus, forlenget festekontrakten, og etter at han døde i kolera i 1865 overtok hans søster Kristine Olsdatter og hennes mann Mikkel Iversen. De bodde her frem til slutten av 1800-tallet.
I 1894 hadde Nils Hansen (f. 1819) og Karine Jonsdatter flyttet hit fra eiendommen Skogheim ved Båsløkka. Karine døde i 1896 og deretter bodde, ifølge folketellingen av 1900, Nils Hansen (f. 1819) og søsteren Anne Marthea Hansdatter (f. 1828) i Rispestua. Anne Mratheas søster, Maren Hansdatter var gift med Anders Larsen og bodde i Båsløkka 55.
I 1913 giftet Borghild Paulsen (1891-1971) fra Vestgården seg med Bjarne Christensen (f. 1889) fra Tangen nordre. Som nygifte flyttet de inn i Rispestua og bodde der til 1915 da de flyttet til sitt nybygde hus Solli, Vestgårdsveien 9.
De neste som bodde i huset, antagelig fra 1918, var Klara, datter av Nils Andreassen og Hella Amalie fra småbruket tvers over veien for Krikaveien 18. Hun var ugift, men Henny var hennes datter. Henny giftet seg senere seg med styrmann Arnulf Aarstad. De flyttet til Tangenveien 22. Dit flyttet også Klara da hun ble enke og gammel.
Rispestua stod mye tom. I en periode i 50-årene bodde det en gammel mann der som het Peder Amandius Hansen, opprinnelig sjømann. Han hadde en primitiv hytte i Oslebakkskogen og ble derfor kalt skaumannen eller eneboeren. Jan Ove Evensen, Båsløkka 32, forteller at en dag han lekte på Båseløkkstranden kom Skaumannen roende med alt han eide i en flatbunnet pram. Han flyttet inn i Rispestua. Det var en egenrådig og sint mann og alle ungene var litt redd for ham. Han tjente litt penger ved å gjøre småjobber for folk. En dag stod han på en stige for å male Rispestua. Han falt ned og ødela benet sitt. Etter dette flyttet han over til Alby gård og bodde der en stund før han flyttet til gamlehjemmet i Bogen hvor han døde.
Rispestua ble leiet ut til sommergjester i flere år.
I ca 1960 kjøpte Helen Verde f. Pindsle og hennes familie stedet. De brukte det som sommersted til 1984. Da stod en ny Rispestua ferdig bygget litt syd-øst for den gamle. Helen Verde og hennes mann ga det gamle huset til Veierland Velforening. En egen prosjektgruppe under ledelse av arkitekt Øivind Løken organiserte riving av den gamle Rispestua, flytting og gjenoppbygging. Offentlige myndigheter, privatpersoner, håndverkere, antikvarisk ekspertise og dugnadsgrupper gjorde en stor innsats for å få Rispestua på plass på skoletomten på Krika.
Huset brukes nå som øyas museum. Gaver har gjort det mulig å innrede rommene som de engang må ha sett ut.
