Gamle stedsnavn: Vestgården
Opprinnelig het gården Vestgarðr i den norrøne språkdrakten, så det er ikke mye endring av navnet som har skjedd gjennom de mer enn tusen år denne gården har eksistert. Og det er gravfunnene på Vestården som gjør at vi kan datere den første gårdsoppdelingen på Veierland til omkring år 800.
Skrevet av Jogeir Stokland, april 2021
Innholdet fra en våpengrav på Vestgården: øverst et øksehode og fragmenter av skjold-bulen, i midten et spyd, brynesteiner og flintsteiner, og nederst sverdet til vikingen som var gravlagt. Foto: Jogeir Stokland.
Opprinnelig het gården Vestgarðr i den norrøne språkdrakten, så det er ikke mye endring av navnet som har skjedd gjennom de mer enn tusen år denne gården har eksistert. Og det er gravfunnene på Vestården som gjør at vi kan datere den første gårdsoppdelingen på Veierland til omkring år 800.
Hvordan kan vi tidfeste en gårdsoppdeling til mer enn tusen år siden? Jo, gårdsoppdelingen må ha skjedd i før-kristen tid, for det er gjort tre gravfunn fra vikingtiden på Vestgården. Og etter at kristningen fant sted i Vestfold ved inngangen til 1000-tallet opphørte den hedenske skikken med å gravlegge folk på gårdene. MenVestgarðr må ha blitt skilt ut før dette, for gården var godt etablert i selve vikingtiden. Det viser innholdet fra de tre gravene som i dag ligger bevart ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
En plyndringsgjenstand fra de britiske øyer som ble funnet i en gravrøys i en hage ca 100 meter øst for kirken. Gjenstanden er et keltisk hengekrukkebeslag laget på 700-tallet, men plyndringstoktet fan trolig sted på 800-tallet. Foto: Kulturhistorisk museum.
En av gravene inneholdt en komplett våpenutrustning – sverd, øks, spyd, skjold, og i tillegg brynestein for å holde våpnene skarpe og flintstein for å gjøre opp ild. Hvor på Vestgården denne graven lå vet vi ikke. Den neste graven, derimot vet vi nøyaktig hvor lå – 25 m sydøst for huset til Grete Skogen, det vil si i hagen der mange har vært på sommer-loppemarked opp gjennom årene. I denne gravrøysa ble det funnet en plyndringsgjenstand fra de britiske øyer, nærmere bestemt et hengekrukkebeslag fra 700-tallet som var en del av utbyttet til en viking fra Vestgården, kanskje på 800-tallet en gang. Det tredje gravfunnet viser ytterligere hvor etablert gården var under vikingtid, for dette var graven etter en smed. Han fikk med seg både hammer, ambolt og tang i gaven, samt sitt personlige sverd. I tillegg hadde han med seg brynesteiner og flintsteiner.
Vi kan bare spekulere hvor på Vestgården selve gårdsbygningen befant seg. Et sannsynlig sted er opp for Vestgårdkilen hvor det var god tilgang på ferskvann fra bekken som renner ut i kilen. Langt sikrere er grensen mellom de to gårdene. Den gikk langs åsen mellom Vestgården og Alby. Det vitner de to gravrøysene oppå åsen om. Det var nemlig fast skikk på den tiden å plassere noen gravrøyser i ytterkanten av eiendommen for å markere gårdens utstrekning. Og den grensen har holdt seg uforandret helt fram til i dag!
Gamle stedsnavn: Alby
Alby, eller Aðalbýr som gården het i norrøn språkdrakt, betyr hovedgården og sikter til at dette var den opprinnelige gården som eide hele øya. Beliggenheten ved Albykilen har nok vært ganske lik gjennom hele historien. Gården ligger 10-12 meter over dagens havnivå og stedet ga full oversikt over den beskyttede vika og farvannet utenfor den gangen vannet sto 5-6 meter høyere enn i dag.
Skrevet av Jogeir Stokland, April 2021
For en måneds tid siden hadde Kaare Kittelsen flere interessante innlegg om gamle stedsnavn på Veierland. Det var veldig inspirerende, og jeg følger opp med en liten serie om stedsnavn fra tiden da det norrøne språket ble snakket på øya. Først ut er navnet Alby.
Alby, eller Aðalbýr som gården het i norrøn språkdrakt, betyr hovedgården og sikter til at dette var den opprinnelige gården som eide hele øya. Beliggenheten ved Albykilen har nok vært ganske lik gjennom hele historien. Gården ligger 10-12 meter over dagens havnivå og stedet ga full oversikt over den beskyttede vika og farvannet utenfor den gangen vannet sto 5-6 meter høyere enn i dag.
Formodentlig ble gården etablert for minst 1500 år siden. Det finnes et gammelt gravfunn fra Veierland som er datert til folkevandringstiden (400-600 e.Kr.). Det var en kvinnegrav som inneholdt en bøylespenne, og nettopp denne spennen gjorde dateringen mulig. I graven fikk kvinnen med seg to leirkrukker, en krumkniv eller sigd og spinnehjul for å spinne ulltråder. Formodentlig tilsier dette at det var helårs bosetning på øya den gang.
Ovalspenne med elefant-ornamenter som er funnet i en vikinggrav på Veierland. Foto: Jogeir Stokland
Et annet gravfunn på Veierland kan også stamme fra Alby-gården. Det er fra tidlig vikingtid og dette var også en kvinnegrav. I graven var det en eiendommelig spenne med elefant-ornamenter og denne er datert til første halvdel av 800-tallet med opprinnelsessted i Hedeby i Danmark. I samme grav ble det funnet et skjelett fra en hest, rester av et spyd og noe som kan ha vært en ringbrynje. Dette er virkelig et funn som kan sette fantasien i sving. Ytterligere et vikingtidsfunn er en armring i bronse som ble funnet under pløying av et jorde og rapportert i 1897. De to vikingfunnene er ikke med sikkerhet fra Alby, men det er grunn til å tro det ettersom andre vikingtidsfunn rapportert fra Veierland på 1800-tallet ble spesifikt angitt å være fra Vestgården.
Navnet Aðalbýr oppsto trolig i forbindelse med den første gårdsoppdelingen på øya. Da ble den opprinnelige gården delt i to med en grense fra Krika-kilen i syd til Vestgårdkilen i nord. Dette skjedde formodentlig en gang rundt år 800, altså ved inngangen til vikingtiden. Før dette er det nærliggende å tenke at gården hadde samme navn som selve øya.